For det meste en ung Astrid Lindgren som gjennom krigsårene oppsummerer det hun leser i avisene om andre verdenskrig. Hun beskriver elendigheten med hjerte, sjel og et smått sardonisk blikk. Det er imponerende hvor godt hun treffer med noen av spekulasjonene sine der hun leser mellom linjene i nyhetsutklippene. Spesielt når det gjelder jødenes skjebne. Man får også litt innblikk i hverdagslivet til Lindgren-familien i 40-årene, samt hvordan hun begynte å dikte om Pippi Langstrømpe. Men siden 80% av dette er en bortimot ren oppramsing av 2. verdenskrig, er det ikke allverdens interessant å lese om.