Først leste jeg "Blodläge" - på svensk - og etterpå de to foregående, "Skumringstimmen" og "Nattefokk". Jeg liker virkelig Theorins måte å skrive på. Ølands landskap, sommergjestene, de permanentboende - alt sammen føles så nært og så virkelig. Theorin har gjerne overnaturlige element i sine bøker, som til slutt pleier å vise seg å ha naturlige årsaker. En uvanlig kriminalroman, hvor selve saken ikke nødvendigvis føles som kjernen, og ofte tar baksetet. For hovedpersonen er Øland, og karakterene øya formet.